Publisert: 24.09.03 |

KRETSLEIR PÅ STEINHOLE 2. – 9.8.2003
Speiding i tregrensa.
Reisebrev fra to debutanter på speider-leir.
Kl 0555 satte vi oss i bilen i Begnadalen med kurs for Gjendesheim. Vi
skulle nemlig møte de andre speiderne i Begnadalen speidergruppe inne på
Memurubu kl 0830. Vi ankom Gjendesheim kl 0725, og fikk med ett nødskrik
plass på båten inn til Memurubu. De to undertegnede (en voksen og en
småspeider) skulle tjuvstarte på årets speiderleir og få bli med
storspeiderne å gå over Besseggen. Vi møtte Anette og Liv Herdis inne på
Memurubu, og 9 stk av oss valgte å gå over Besseggen. Noen valgte i stedet
å gå langs Gjende inn til Memurubu. 2 voksne, 2 rovere, 4 speidere og 1
småspeider startet turen over eggen i strålende solskinn. Etter 9 timer
(inklusive stopp og matpauser) ankom vi Gjendesheim ca kl 1800. Det var
noen slitne og stolte speidere som satte seg på minibussen opp til leiren
igjen.
 
Ved ankomst i leiren ble vi vist rundt på Begnadalen sitt område.
Småspeideren tok plass inne i gutteteltet, mens den eldste debutanten
satte opp sitt familietelt noe bak selve området til Begnadals-speiderne.
Område til Begnadalen var stilig utformet, og man kunne se at her var det
erfarne speidere som hadde bidradd. Spiseplass, lavvoer, ”oppvaskbenk”,
”kjøkkenbenk” m.m. var laget ved hjelp av stokker og tau. Imponerende
surringer, og koselig stemning. Onsdagen ble avsluttet med ”blemme-ball” i
leirområdet. Her ble frukt og forfriskninger servert fra den berømte ”Bruk
bar”. Fjellturene hadde nok satt sine spor, og det var vel kun Roverne og
enkelte ledere som holdt ut til slutt.
Speiderleir byr på mange aktiviter. Det var aktiviteter som kano-padling,
førstehjelp, pionering, rappelering, naturkjennskap, kart og kompass m.m.
Nettopp rappelering ble en meget populær aktivitet. Her var det intern
konkurranse på leiren om hvem som klarte å stable mest bruskasser under
bena før ”tårnet veltet”. Tiril tok Begnadals-rekord på 17 kasser (det er
høyt). Rekorden på leiren var 26 kasser. Småspeiderne skulle ankomme
leiren kl 1400, så denne dagen var det kun en aktivitet for storspeiderne.
For vår del ble det kanopadling i Sjoa. Her ble det startet med noe
grunnleggende teori, og siden fikk speidere selv praktisere det de hadde
lært ute i Sjoa.
 
Kl 1400 ankom 6 småspeidere til fra Begnadalen. Det ble rigging av eget
jentetelt for småspeiderne. Etterpå ble det matlaging, og klargjøring for
kveldens ”Marken”. Her ble det bestemt at Begnadalen skulle lage
popcorn-stryller og selge på sin stand. Det var steinhard valuta, nemlig
småstein ….. Alle speidergrupper hadde sine stands, og stor kreativitet
ble utvist på marken. Her var det kasting av svamp på levende blinker,
salg av vaffel, salg av popcorn, balansering, laging av sjokolade,
frisørsalonger m.m. Noen av Begnadals-speiderne startet
”massasjeinstitutt” for de som hadde støle muskler etter fjellturene.
Totalt var det nå 17 speidere, 3 ledere og 5 foreldre fra Begnadalen
Fredag startet opp med 2 aktiviteter. Aktivitetene var meget populære og
foregikk i 2-timers økter. Skribentene deltok på pionering (der vi ved
hjelp av trestokker og tau laget en sykkel) og førstehjelp. På
førstehjelpskurset lærte vi hvordan speiderskjerfet kunne benyttes til
bandasjering mot brudd – og blødningsskader. Dyktige instruktører geleidet
speiderne gjennom både teori og praktiske øvelser på disse aktivitetene.
Fredagskvelden ble avsluttet med leirbål. Her var det en nesten eventyrlig
stemning. 250 speidere med levende lys satt rundt leirbålet. Masse sang,
leker, valg og presisering av hva speiderbevegelsen står for. Kl 2300
fredag kveld tok vi farvel med de andre speiderne. I bilen hjem igjen
tenkte jeg over hvilken spesiell stemning det var på speiderleiren. Alt
blir så harmonisk og fjernt fra all fokusering på matrielle goder. En uke
uten dusj, men i stedet kunne man bade ett par ganger om dagen i Sjoa. Man
var fjernt fra all mas om tv, video, penger til ditt og penger til datt.
Her ble det i stedet knyttet vennskapsbånd og det var læring i ett med
naturen. Teori og praksis ble flettet sammen. Speiderne fikk utfordringer,
de opplevde samhold, de måtte tilpasse seg hverandre, løse opp i
konflikter og ikke minst bruke kroppen aktivt.
 
Jeg har selv aldri gått i speideren. Det var hovedsakelig fotball som var
min hobby. Etter å ha opplevd min første speiderleir, og fått litt
innblikk i hva speiderbevegelsen driver med, må jeg innrømme at jeg har
gått glipp av noe. Jeg ville aldri vært uten fotballen, men ser nå at en
kombinasjon kunne vært sunt. Ikke minst gir speiderlivet god trening i det
å bli selvstendig og i det å kunne tilegne seg evner til å løse praktiske
problemstillinger.
Det stod fremst i leirheftet følgende:
Livet i fjellet byr på det enkle. ”En speider er nøysom og prøver å
klare seg selv”. La oss bygge denne leiren på det enkle, slik at vi kan
føle hva livet i fjellheimen gir og kjenne nærheten til naturen.
Denne målsettingen ble etter debutantenes begreper nådd.
Takk til Anette og Liv Herdis for at dere står på, slik at barna våre får
delta i alt det speiderbevegelsen kan tilby dem.
Kl 0100 natt til lørdag stupte 2 speiderdebutanter i seng. Da jeg spurte
småspeideren om han ville fortsette i speideren og bli med på flere leire,
fikk jeg følgende svar: Ja, gjett om je ska…
Knut Olav og Elling
 
foto:
Elling
|